Direktivet om retten til reparasjon: Hva betyr det for reparatører og forhandlere?

For bare noen få år siden ble defekte apparater vanligvis erstattet med nye. Og mange i bransjen mener nok at dette fortsatt er vanlig praksis. Det kan være enklere og ofte raskere, men det er sjelden billigere.

Men etter hvert som ressursene blir knappere, energiprisene stiger og EUs miljømål blir strengere, begynner reparasjoner å spille en mye større rolle.

Retten til reparasjon er ikke bare et slagord. Det er et nytt EU-lovverk som for første gang gir forbrukerne en reell rett til å få produkter reparert i stedet for at de ender opp som elektronisk avfall.

Direktivet ble vedtatt i 2024, og alle EU-medlemsland har frist til 31. juli 2026 til å implementere reglene i nasjonal lovgivning. Dette direktivet pålegger produsenter å tilby reparasjoner – både innenfor og utenfor garantiperioden – og å gjøre reservedeler, teknisk informasjon og verktøy tilgjengelig. Både til en rimelig pris og innen rimelig tid. Her følger Norge EU direktivet og har satt samme frist som EU landene.

Alle apparater må derfor kunne repareres – også av lokale teknikere, selv om reparasjonen krever spesialverktøy eller teknisk dokumentasjon. Dette gjelder særlig produkter som allerede har krav til reparerbarhet, for eksempel vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, kjøleskap, støvsugere og skjermer.

Men retten til reparasjon er mye mer enn bare lovkrav. Det er en ny måte å tenke på produkter på – et brudd med bruk-og-kast-kulturen – og samtidig en enorm mulighet for alle i reparasjonsbransjen.

Hos ASWO ser vi allerede endringene i markedet. Så langt i år har våre kunder i Europa reparert over 5 000 000 enheter med deler fra ASWO. Dette viser én ting: reparasjon er ikke et nisjeområde – det er en bevegelse som raskt får fart.

Nye krav – men også nye muligheter

Direktivet om rett til reparasjon pålegger produsenter, forhandlere og reparatører nye krav.

Men i stedet for å se på dette som en byrde, er det verdt å se på mulighetene det åpner for:

Tilgang til reservedeler og informasjon: I fremtiden må produsenter gjøre reservedeler og reparasjonshåndbøker tilgjengelige for uavhengige reparatører til rimelige priser.

Åpenhet: Et nytt europeisk reparasjonsinformasjonsskjema vil gi forbrukerne klar informasjon om pris, tid og servicevilkår, slik at reparasjon blir et realistisk og transparent valg.

Styrket rolle i bransjen: Forhandlere og reparatører kan posisjonere seg som lokale servicepartnere som hjelper forbrukerne med å forlenge levetiden til produktene sine.

Kort sagt: Reparasjon blir en konkurransefaktor. Reparører og forhandlere som kan tilby rask service og enkel tilgang til reservedeler, har en sterk posisjon i et marked hvor reparasjon blir den nye standarden.

Flere EU-initiativer arbeider mot samme mål

Retten til reparasjon er ikke alene. Den er en del av en større bevegelse i EU for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk. Forordningen om miljøvennlig design av bærekraftige produkter (EU 2024/1781) stiller også krav til produktdesign, levetid og tilgang til reservedeler. I tillegg kommer det nye produktpasset og ny produktmerking som, i tillegg til den eksisterende energimerket, vil informere forbrukerne om blant annet produktets reparerbarhet før de kjøper det.

Med andre ord vil hvor lett et apparat er å reparere i fremtiden, være en del av kjøpsbeslutningen – akkurat som hvor mye energi apparatet bruker.

I tillegg tilbyr mange land skatteinsentiver som gjør det økonomisk mer attraktivt å reparere enn å kjøpe nytt – og selv om vi dessverre ikke har dette i Norge ennå, er det mange politiske initiativ på tegnebrettet for å fremme reparasjoner i fremtiden! Blant annet har Forbrukerrådet og syv andre organisasjoner anbefalt en trinnvis momsfrihet for reparasjoner, med hvitevarer som første prioritet.

Så langt har den utvidede garantiperioden på fem år allerede fremmet bærekraftig tenkning blant mange forbrukere, og fremtiden ser ut til å by på enda mer.

Men hvem skal bruke skrutrekkeren?

Når reparasjoner blir standard – og reparasjonsbehovet øker – oppstår et nytt spørsmål: Er det nok teknikere til å håndtere oppgaven? Vi ser allerede tegn på mangel på kvalifiserte reparatører i flere land. Med flere reparasjoner på vei, nye forskrifter og et voksende marked, kan det oppstå flaskehalser.

Så spørsmålet er: Bør de enkelte reparatørene jobbe mer, eller bør vi ha flere teknikere? Svaret er sannsynligvis begge deler.

Derfor er samarbeid og kunnskapsdeling viktigere enn noensinne. Reparasjoner krever dyktige teknikere, rask tilgang til reservedeler og god dokumentasjon. Alle i bransjen har en rolle å spille her – produsenter, forhandlere og leverandører.

Hos ASWO ser vi det som vår oppgave å gjøre hverdagen enklere for alle parter. Jo bedre støtte og logistikk bak reparasjonene, jo flere apparater kan reddes. Og hvis det er én ting vi er eksperter på, er det logistikk, reservedeler og kunnskapsdeling – alt som gjør at reparasjoner kan gjennomføres effektivt. 

5 000 000 apparater reparert i 2025

Siden starten av året har ASWOs kunder reparert mer enn 5 000 000 apparater. Dette betyr at mer enn fem millioner produkter har fått forlenget levetid – og at tonnevis av ressurser er spart.

Vi er stolte av dette.

Og det bør dere, våre kunder, også være!

Uten dere ville disse apparatene ha endt opp som elektronisk avfall, og dyrebare ressurser ville ha blitt brukt til å produsere nye.

I årene som kommer vil reparasjoner utvilsomt bli enda viktigere. Sammen med dere vil ASWO fortsette å gjøre det enklere å velge den bærekraftige løsningen.

Retten til reparasjon er ikke bare en lov – det er fremtiden.

Og vi er klare til å bygge den.